Dørstokkmila....

Kanskje feil bruk av begrepet, 

men det er sånn det av og til føles...

En alt for vanskelig oppgave,

men dessverre er jeg noen ganger nødt til å gjennomføre den.

Kan hende også oftere enn andre må ?

Det å ringe på jobben og si:

" sorry, men i dag er jeg ikke i form, 

så jeg klarer ikke komme "

Er det verste jeg veit !

Først og fremst fordi noen må finne andre til dekke min plass, 

så jeg legger mitt ansvar over til noen andre,

men også fordi jeg føler meg som en unnasluntrer.

Men noen dager er det absolutt nødvendig for meg, 

da skrur hjernen og kroppen seg av-

ordene blir vanskelig å finne og kroppen går inn i sakte modus.

Onsdag var jeg ganske borte vekk.

Måtte få satt B12sprøyten på legekontoret, 

så da var det bare å fare avsted 

først levere skatten  i barnehagen.

Så tikket det inn en sms fra legekontoret

 - småtten hadde fått time senere den dagen.

Da måtte jeg oppdrive bilen også.

Så den dagen ble det litt for mye,

selv om jeg tok det meste i sakte film og rolig tempo.

Dagen i dag har vært forferdelig.

Heldigvis klarte jeg å levere i barnehagen,

selv om kroppen føltes mørbanka,

før kollapset var et faktum.

Det bar rett i seng, 

og der sov jeg bort hele formiddag.

Og når jeg kom meg opp var jeg en blanding av

 kald, varm, kvalm, sulten, tørst, svimmel,ekstremt ustø på beina,

 vondt i hodet, ikke en tanke som blir fullført, 

 og jeg er glad det ikke var noen å snakke med.

Det er som et resultat av man hatt tidenes fyll og løpt maraton dagen før,

men det har jeg jo overhodet ikke....

Jeg har kviknet litt til utover dagen, 

tunga har landa litt rettere,

beina er litt mer stabile,

hodet er fortsatt treigt, 

og energien er ikke helt på topp

men jeg har klart å karre meg inn og ut av dusjen ,

du skal bare vite hvor mye energi det egentlig krever 

av et menneske å få dusjet kroppen noen dager.

Nå skal jeg bare ha meg et knekkebrød og et glass melk 

før jeg setter en strek over denne dagen.

Og legge meg i det håp om at det er lenge til neste gang jeg får den slengt i trynet..

God natt, sov godt!

har dessverre ingen bilder av denne miserable dagen...

ikke er den verd noen bilder heller!