to + to = fire

forfra ser jeg jo ikke så enorm ut

Det at jeg nå går rundt med en massiv kul på magen føles enormt virkelig. At det er et helt nytt menneske inni der er ganske så uvirkelig.
Jeg vet at hvilken som helst dag nå, må jeg ta bagen og dra på sykehuset for å få litt hjelp. 
At jeg forsatt er skremt og redd over tanken på det er også veldig virkelig. 
Hva som skjer etter at jeg og da den nye prinsen kommer hjem fra sykehuset, føles ikke så virkelig. 

Det kan bli et komplett kaos, jeg kan være helt utslått, ammingen kan bli pyton. Det kan være at han som ligger inni her ikke kommer til å være fornøyd med å komme ut. Det kan være at storebror får en skikkelig reaksjon på at han ikke er alene lengre.  Det kan være at husbonden skal tre uker på overnattingskurs/leir med jobben i april. 

Men det kan også kan det bli fryd og gammen - det kan være er en liten soveprins som ligger på lading. Det kan være han gleder seg masse til å komme ut, oppdage verden, observere og delta fra første stund - akkurat som storebroren. Matingen kan gå som en drøm, enten om det blir amming eller om det blir flaske.
Det kan være storebroren synes det å få lillebror ut og fram blir supert, for da kan det være at mamma'n endelig kan klare å være utenfor huset, stå på beina i mer enn fem minutter om gangen, eller at hun klarer å gå en liten runde på flatmark eller i skogen. 

Hvordan det blir er vanskelig å forutse, med de erfaringene jeg fikk med amming sist gang må jeg med hånda på hjertet innrømme at jeg er ganske spent og litt engstelig. Enten så får vi til ammingen, og jeg kan dra fram puppen i ny og ne for å gi poden det han trenger, eller så går det skikkelig skeis og ingenting funker - og det ender med blodige sprekker, brystbestennelse, sopp og alt den jævelskapen vi rakk på åtte uker sist. Men nå har jeg avtale med jordmor, helsesøster skal hjelpe meg å avslutte mine forsøk i tide, før jeg sliter meg helt ut og faller helt sammen. Når jeg ser tilbake var det en stor faktor som gjorde at jeg ramla nedi depresjonsbøtta, og måtte bruke enorme mengder tid og krefter på å få hodet over kanten og få løftet megselv ut av den vanskelige situasjonen. 

dette smykket vant jeg i en trekning i fjor
det var nettbutikken
fantasitske du
som "loddet" det ut
i forbindelse med morsdagen

Men jeg må si at selv om jeg ikke hele tiden klarer å se for meg at det skal ligge en kropp i både sengen som er ordnet og vognet som står og venter, men om noen dager så er han her. Og da må jeg være klar til å være i barselsmor igjen.