Steinen.....

                                                                  Som en tung og vond stein 
kjenner jeg det ligger der, 
som et synkelodd. 
Tungt, tøft og tynger meg ned. 
Noen dager på det verste velter det meg ned i grøfta. 
mens jeg ligger sårbar, 
nærmest avkledd og naken,
kjenner jeg skarpe kanter og kvesse spisser,
Det bores inn i meg, 
skjærer dypt inn i hjertet, 
sjelen min blør. 

Men bare innvendig, 
ingen ser, 
ingen hører, 
helt usynlig. 
Etter en liten stund må jeg riste det av meg, 
noen kommer, 
noe skjer, 
jeg trengs, 
jeg gjør noe godt. 
Jeg er ønsket, 
jeg er elsket. 
Jeg kjenner glede, 
jeg føler kjærlighet. 

Jeg er mor, 
jeg er kjæreste, 
jeg er datter, 
jeg er venninne, 
jeg er medmenneske, 
jeg er meg.... 
Og det er jeg god på... 

Men arrene er der, 
og de rekker aldri gro helt,
før steinen slår til med sin kraft igjen...   

Kommentarer

Populære innlegg