jeg er gjerrig!

i går fikk jeg skikkelig vondt i mammahjertet mitt,

store skatt og lille gull, de to edelstenene mine

jeg innså en grov "feil" med meg selv.

Jeg prøver å være interessert i den eldste lille skatts hverdag, 

spørre på vei hjem fra barnehagen og ved middagen hvordan dagen hans har vært,

hvem han har lekt med,hva de har gjort, alle de spørsmålene man spør barna sine for å bli enda bedre kjent med dem og lærer dem til å snakke med oss voksen om det er noe som plager han. 

Noen ganger svarer han ivrig og legger ut om hva han har opplevd i løpet av dagen, men ander ganger svarer han bare kjapt vet ikke eller det tar vi en annen gang. 

Og etter et par tilleggspørsmål uten noe særlig bedre svar, har jeg bestemt meg for at han skal selv få bestemme hva og om han vil fortelle. 

det er dette jeg har higet etter,
sitte alene en stund,
koble helt ut,
hente meg inn
og lade opp

og i går smalt det altså inni meg.... 

etter en periode nå med sliten mor, innså jeg at jeg har vært altfor gjerrig...

ikke det at jeg ikke kjøper ting til skattene mine, for jeg ELSKER å shoppe... men ved legging maser jeg for mye om "at NÅ er det mammatid, så nå må du sove"

men det er jo da han vil snakke, fortelle om ting han tenker på, åpne hjertet og tankene sine.

I stede for å ta i mot gullkornene og hjulpet han med å spinne videre på tankene og fantasiene hans, så har jeg stengt av.... Jeg har knepet på fem minutter gullkornsnakk med min vakre herlige skaping, en gutt som observerer og tenker mer enn mange andre på fire år. 

Det var da det stakk i mammahjerteroten, 

det føltes som en åpenbaring, men er vel litt mer som en erkjennelse og

et par tårer kom fra det slitne øyet og en bestemmelse ble tatt.

Han skal få mer tid mellom lesing/titting og sang, sammen skal vi la ordene flyte og tankene sveve fritt han, skal få vokse opp og oppleve at jeg hører på han og at det han har å si er viktig.

Hekleprosjektene mine kan vente, 

de er faktisk ikke så viktige.... 

Guttene mine skal føle at jeg er der for dem,

bestandig og alltid!

I kveld tok jeg meg god tid sammen med skatten før nattasangene, 

vi skravlet og lo, fantaserte og tøyset fælt,

når jeg kom ut av rommet, han hadde sovnet så søtt som bare mammas skatt kan, hørte jeg fra tvn at nyhetene akkurat var ferdig...

Ti minutter mer enn vanlig tok det meg, 

og de ti minuttene hver dag jeg har sjansen er han virkelig verd!

som nevnt før, så vant jeg dette smykket...
og nå skal jeg begynne leve opp til utmerkelsen.