i speilet er en gåte....

endelig skal jeg prøve å åpne opp litt igjen....
fyrtårnet mitt har vært ute av synet og sjøen rundt har vært tøff.
jeg har opplevd bakken rundt meg som veldig ulent,
og støtdemperne i knærne ute av funksjon...

siden forrige gangen jeg fysisk gikk ned for telling høsten 2012,
har jeg klart å holde den mentale biten greit på plass,
jeg har funnet mestring på nye felt,
men det siste halve året har jeg mistet deler av meg selv
og ikke helt klart å se hvem jeg er når jeg ser meg selv i speilet,
det har vært en reaksjon på en situasjon som har fått sterk grobunn,
og satt meg "godt" ut av spill.

jeg har forsøk å stable meg selv opp på beina,
å overse reaksjonene og følelsene mine,
få ut følelsene for situasjonen til den andre parten,
uten god mottakelse,
men jeg har ikke klart å komme meg opp på egenhånd.

jeg ble henvist til et program via nav som skulle få meg raskere tilbake.
men psykologen fant at jeg ikke var innenfor kriteriene
da det ikke var realistisk at jeg kunne komme meg tilbake til jobb innen de bestemte 18ukene.

så da stod jeg der igjen, alene, forlatt og trist...
og bulderet inni meg vokste seg større....
kraftigere og det satt meg til tider helt ut av spill og funksjon...
jeg opplever igjen en runde med depresjon og angst.

en angst, som på enkelte områder spiser meg opp
og hindrer meg fra å fungere som jeg selv ønsker.
en angst som gjør at jeg føler meg under lupen hvor enn jeg går,
og gjør at jeg setter ofte på meg en maske og skjuler meg så godt jeg kan.
noen dager klarer jeg ikke det en gang....
det finnes ikke en god nok maske å skjule seg bak,
jeg klarer ikke holde inne når noen spør hvordan det går...

dette bildet fikk jeg til burdagen min.
Fotografen er pappan min, Torbjørn Moen,
et flott og klart bilde av Holmenkollen, tatt fra
Sinsen. Det uskarpe i forgrunn er egentlig en buss i
bevegelse, men det er ikke det jeg skal fokusere på.
Det er det fine klare målet i bakgrunnen.

noen dager går bra, andre greit og andre går ikke i det hele tatt....
men jeg har nå funnet meg en los som skal hjelpe til å lete fram veien til fyrtårnet mitt igjen.
sammen skal vi teste ut hvor grensene går, fysisk og psykisk....

jeg skal komme meg på beina igjen,
jeg skal få det bedre,
jeg skal bli tryggere på verden,
jeg vil ha det bedre med megselv,
akkurat nå må jeg ha øynene på målet der bak "uroen"
og ha fokuset på veien dit...