Tiden som går
Det er vanskelig å godta at en periode i livet mitt er over.
En tid jeg ikke føler jeg har gjennomført så veldig bra.
Det har vært mye slit,
mange tårer,
og en stor porsjon skyldfølelse
blandet med konstant dårlig samvittighet
blandet med konstant dårlig samvittighet
for at jeg har vært så sliten og grått så mange tårer,
når babyen jeg har hatt er en så fantastisk gutt.
Han har alltid hatt et godt humør,
ikke vært syk,
ikke altfor mye luft i magen,
ikke for skeptiskt til andre
og godtar den maten han har fått.
og godtar den maten han har fått.
Skatten min er blitt stor gutt.
Hatt sine første dager i barnehagen.
Og det slo meg,
at det er en helt vanvittig verden vi lever i.
Man får barn,
er sammen med dem dag og natt,
uke etter uke,
måned etter måned
og blir mer knyttet det lille vesenet enn til noe annet menneske.
Få sterkere følelser enn man har opplevd noen gang før,
Det gjør vondt bare å tenke på at den lille kroppen
nå skal være sammen med noen andre
i mange timer hver dag,
det er ikke vi som skal se han mest.
Det er ikke vi som skal skifte flest bleier.
Det er ikke vi som skal holde skjeen oftest.
Ikke vi som alltid skal vite best.
Det er helt normalt,
at etter noen måneder skal foreldre
overlate ansvaret for det mest verdifulle vi har
til noen andre som ikke har møtt ungen før.
Foreldre skal levere barnet sitt til et oppbevaringssted,
for så å gå å gjøre det de må.
Innerst inne i meg så føler jeg ikke at dette er naturlig,
men jeg vet at jeg trenger timeoutene.
Jeg trenger å føle at noe tid er min igjen.
Det var ikke med et lett hjerte jeg gikk hjem mens han skulle være igjen
- alene.
Nå er en ny epoke i våre liv startet.
Jeg må bli flinkere til å nyte
hvert eneste minutt jeg har sammen med gullungen min.
Selv om han er sint, trøtt eller bare lei
- hvert sekund teller.
Og så må jeg bli flinkere til å akseptere
at skatten min overlever sammen med andre og.
Bilder lånt fra:
http://www.actingoutpolitics.com/some-paintings-of-mary-cassatt-–-mother-and-child-the-mystery-of-disappearance-of-the-mother’s-face/
http://www.coastalartsleague.com/2005Photoshow/2005Htm/trejo2.htm
http://www.state.sd.us/boa/CapitolTour/motherhood_large.jpg
Hatt sine første dager i barnehagen.
Og det slo meg,
at det er en helt vanvittig verden vi lever i.
Man får barn,
er sammen med dem dag og natt,
uke etter uke,
måned etter måned
og blir mer knyttet det lille vesenet enn til noe annet menneske.
Få sterkere følelser enn man har opplevd noen gang før,
![]() |
Motherhood Tamara Trejo |
Det gjør vondt bare å tenke på at den lille kroppen
nå skal være sammen med noen andre
i mange timer hver dag,
det er ikke vi som skal se han mest.
Det er ikke vi som skal skifte flest bleier.
Det er ikke vi som skal holde skjeen oftest.
Ikke vi som alltid skal vite best.
Det er helt normalt,
at etter noen måneder skal foreldre
overlate ansvaret for det mest verdifulle vi har
til noen andre som ikke har møtt ungen før.
Foreldre skal levere barnet sitt til et oppbevaringssted,
for så å gå å gjøre det de må.
Innerst inne i meg så føler jeg ikke at dette er naturlig,
men jeg vet at jeg trenger timeoutene.
Jeg trenger å føle at noe tid er min igjen.
Det var ikke med et lett hjerte jeg gikk hjem mens han skulle være igjen
- alene.
Nå er en ny epoke i våre liv startet.
Jeg må bli flinkere til å nyte
hvert eneste minutt jeg har sammen med gullungen min.
Selv om han er sint, trøtt eller bare lei
- hvert sekund teller.
Og så må jeg bli flinkere til å akseptere
at skatten min overlever sammen med andre og.
![]() |
The State Seal of South Dakota |
Bilder lånt fra:
http://www.actingoutpolitics.com/some-paintings-of-mary-cassatt-–-mother-and-child-the-mystery-of-disappearance-of-the-mother’s-face/
http://www.coastalartsleague.com/2005Photoshow/2005Htm/trejo2.htm
http://www.state.sd.us/boa/CapitolTour/motherhood_large.jpg
Du er en fantastisk person.
SvarSlettDu er en fantastisk flink mor.
Du har en nydelig sønn:
Dette klarer du ;)
Klem Camilla (nabo'n)
Tusen takk, Camilla :-)
SvarSlettDu er veldig bra du og!
Du tar deg jo så fantastisk godt av ikke bare ditt eget barn, men to småttinger til! Jeg fatter ikke hvordan du klarer det :-)
Klem tilbake!
Nå er ikke jeg mamma....
SvarSlettBut - I feel you :-)
Stå på!
Klemmer fra hu nedi veien;-)