Å skrive

Det å kunne sette seg ned et stille øyeblikk å taste i vei, 

la ordene strømme og tankene slippe løs

Det er som medisin, 

selv om det som blir stående bare er

svada, tull og meningsløst. 

Nesten lukke igjen øynene og bare la fingrene flytte seg  bortover tastaturet, 

høre en nesten hypnotiserende og rytmisk klikkklikk lyd, 

som et bevis på at nå er det bokstaver som visualiseres,

ord som former seg

og setninger dannes.

Og når det stopper opp et lite øyeblikk, 

er det bare å reise seg opp sette over en tekopp 

eller lage en caffe mocca

Og la følelsen av nye ord krabbe seg innover

Fra ytterst i hårstråene og fare over den innerste delen av hjernebarken, 

en snartur nedom føttene bare for å sjekke etter gjenglemte ord og setninger, 

for så å ile ut i fingerspissene og ned på tastene. 

Men med et blir stillheten og transen brutt,

noen går i døra, 

en som våkner fra luren

og mitt stille øyeblikk er over for denne gang.