Tilbake til det daglige liv....

Jeg skal vel takke meg heldig med å være lærer. 

Jobben ligger bare 5 minutters gange hjemmefra.

Barnehagen ligger heldigvis på veien, 

og det tar bare 5-10 min å levere han på vei til jobb.

Så skal jeg være takknemlig for at sønnen går i en barnehage han trives veldig med.

Så nå som avskjeden tas om morningen er det storsett ikke noe problem, 

han blir fort opptatt enten av andre barn eller å finne brombrom i en boks. 

Så kan jeg heseblesende trave videre, 

de 3 minuttene det tar å gå til jobben min. 

Og håper på at jeg har husket alt jeg skulle ha med til meg selv, 

telefon, matpakke, nøkler,

alle ting jeg trenger til undervisningen er klart, 

innesko, gymtøy, oppskrifter, forkle, bøker, animasjonsprogrammer, lim, sakser.

Jeg er en av de lærerne som ikke har egen klasse - 

såkalt timelærer,

og det er både positivt og negativt.

Jeg slipper alt ansvaret for samarbeidet mellom skole og hjem, 

jeg slipper oppfølge alle elevene og deres spesielle behov.

Men til gjengjeld så må jeg forholde meg til 

mange forskjellige klasser, 

like mange lærere og deres ønsker, 

mange elevers ansikter og navn, 

like mange personligheter,

alle små og stores behov,

og så må jeg forholde meg til mange forskjellige klasserom.

Mellom klasserommene kan det hende at 

smarte tanker og gode ideer som falt inn i en sving 

forsvinner like fort som de kom. 

Da hender det dessverre at noe faller bort.

Når det forsvunne finner tilbake, 

gjerne etter det skulle vært sagt eller gjort, 

får man et slag av irritasjon eller sinne på seg selv.

For man er jo egentlig ikke et sånt menneske som glemmer å gjøre ting, 

eller gjennomfører ting halvveis.

Men jeg har kommet dit at jeg dessverre har innsett at jeg ikke er et ubermenneske.

Jeg har ikke flere timer i døgnet enn alle andre, 

jeg har ikke mer energi enn de fleste andre, 

jeg har ikke flere hender enn mennesker flest.

Men jeg er et menneske som ønsker å gjennomføre livet, jobben og mine roller med stil.

Jeg ønsker å fullføre det jeg begynner på,

jeg ønsker å finne en plass som passer for meg,  

jeg ønsker at andre ser at jeg gjør en ålreit jobb, 

jeg ønsker å være den beste mamma`n jeg kan klare,

jeg ønsker at min kjære er fornøyd med meg som kjæreste, 

jeg ønsker å være en god nok venn for mine venner, 

jeg ønsker at familien min setter pris på den jeg er, 

jeg ønsker å se best mulig ut i en hver situasjon, 

jobb eller hjemme,

jeg ønsker å tilfredstille mine egne drømmer og behov. 

Alt som skal oppnås føles som et spindelvev.

Har man tid og mulighet til gjennomføre alt dette på en gang?

Hvordan kan man få til alt dette på samme tid?

Hvordan kan man ha overskudd til alt?

Hvordan blir man det perfekte mennesket?

Hvordan ?

Jeg skjønner at man må senke på kravene. 

Men hvordan skal man da kunne sove godt om natten, 

når man føler man ikke gjør god nok jobb i de rollene man har?

bilder er lånt fra:

http://www.arngren.net/eltrack

http://www.exfatgurl.com/2011/05/whats-in-your-gym-bag-2/

http://villbaastingen.vgb.no/2009/06/13/er-glasset-halvfullt-eller-halvtomt/