2013 - takk for nå og velkommen til 2014

De som har fulgt meg gjennom dette året vet at det har bydd på mange svinger og kroker
- både positive og litt mer strevsomme runder

starten av 2013,
var preget av MYE hvile og alenetid

Året som var startet med en kropp som ikke tålte så mye,
etter runder med streptokokker kom MEsympotmene mine klarere og tydeligere fram.
Jeg klarte ikke gjøre så mye,
og ble sittende hjemme.
Ikke jobb, ikke mye sosiale hendelser i starten av året
- litt mye "inneperret" i mellom husets fire vegger gjorde at det dukket opp
tanker om at jeg NOK en gang hadde skuffet verden.
Og bare følelsen av medmennesker rundt meg måtte ta i et ekstra tak
for at jeg ikke fungerte som samfunnet krevde av meg,
var tyngende.

en liten bukett av alle de
pannebåndene/ørevarmerene
jeg har laget de siste
måndene

Men jeg jobbet med meg selv og holdt humøret oppe,
jeg skulle bruke tid på å la meg selv bli bedre
og finne ut hvordan jeg kan fungere som mor, kjæreste og meg selv.
Og ikke minst fant jeg meg en ny stillesittende hobby, 
jeg lærte meg å hekle. 
Så hvor mange luer, babysett, kurver og pannebånd jeg har laget 
er jeg veldig usikker på.
Men det at det er noen der ute som liker det jeg lager, 
og bestiller av meg setter jeg så utrolig stor pris på at jeg kan ikke beskrive med ord.
TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN, 
både bestillinger, likes og positive kommentarer. 

Balansen i kroppen og livet er ikke helt på plass ennå,
men jeg har funnet ut mer at kroppen min er som den er,
og må leve livet etter den.
Det er den, familien min og megselv som kommer foran alt annet.

Oppholdet jeg hadde på Catosenteret i april,
ble en tøff fysisk og psykisk opplevelse.
Jeg følte at noen av de som jobbet der ikke hørte meg og mine behov,
noe som gjorde at jeg presset meg alt for mye,
og fant ikke balansen jeg hadde satt som mål for oppholdet.
Heldigvis klarte jeg å manne meg opp og si i fra til ledelsen at jeg ikke var fornøyd, 
og at om de "ønsket"  å ha sånne trøttinger som meg som målgruppe måtte de tilrettelegge på en mer personlig og individuell måte.
Om det er gjort noe med det i ettertid vet jeg ikke, 
men jeg vokste veldig på akkurat den opplevelsen 
- og det er noe jeg skal ta med meg videre i livet.

Senere på våren ble det til at jeg skulle utprøves 
på et annet sted innen kommunen jeg jobber i.
Det har vært blandede opplevelser rundt akkurat det og, 
og i perioder har det vært supertøft.
Savnet av den gamle arbeidsplassen, oppgavene og kollegaene har vært utrolig stor.
Men gjengen som har tatt imot meg på rådhuset har armene åpne
og jeg føler at de gjerne vil gjøre det de kan for at jeg skal kunne fungere videre der.

Lillebror kommer i mars 2014

Midt i alt dette nye fikk vår lille familie en gledelig nyhet,
vi skal bli fler.
At den sliten kroppen min i det hele tatt var "villig" til å være med på det,
ser jeg på som en kjempestor gave og at det da var veldig "MEANT TO BE".
Og som jeg har skrevet før,
jeg vil heller kjempe meg gjennom noen år til med litt for sliten kropp,
enn å angre bittert om ti år på at vi ikke i det minste forsøkte.


Høsten har vært preget av svangerskap,
svangerskapshormonene overskygger MEsyptomenen,
og i en liten periode var jeg på topp.
Men energien raste ned,
kynnere og sliten kropp overskygget mye av gledene rundt omplassering og jobbmestring.
Så de siste to måndene har stortsett gått med til ruge og lade,
selv om det er nesten 10 uker igjen til lillebror kommer. 




I dag er det den første dagen i et helt nytt år,
nye svinger som skal prøves ut og tilpasses...
Dette nye året kommer til å preges av ruging, nyfødt tass og en helt ny familiesituasjon.
Og som Karsten og Løveungen i "Karsten og Petra" ville sagt det;
"Jeg grugleder meg" eller "jeg greder meg".
Men mest av alt gleder jeg meg,
både til den lille skatten som kommer -
men også de endringene livet har å by på:
for noen endringer er positive og overskygger de som er litt vanskeligere!

Jeg vil ønske dere alle et riktig godt nytt år!

Ta vare på deg selv, alle du er glad i og gjør mer av det som gjør deg glad!