Livet i fortgang

Noen ganger går livet litt fort, 

man rekker liksom ikke henge med i svingene.

Ting skjer,

man føler at man bare står på sidelinjen

og observerer. 

Noen ganger går det i et så hurtig tempo 

og man mister pusten,

eller så skjer det i et sakte tempo

og man mister tålmodigheten.

Et tre jeg fant i skogen forrige dagen,
dette har sett bedre dager
- men står der fremdeles den dag idag.

Vi har nå kommet til torsdag i påskeuken,
vi har rukket å gjøre mye
- men liksom ikke nok.
Jeg føler at fridagene løper fra meg,
det er så mye mer jeg skulle ha gjort.
Alle dagene blir fylt opp med ett eller annet,
men det føles som om de blir fylt opp feil.
Håper jeg kommer ut på den andre siden
og ser tilbake på alt vi har rukket å gjøre.

Uansett så føler man at det man skulle ha gjort ikke blir gjort,

og at lista over ugjorte oppgaver aldri blir kortere.

Haugen med klesvask bare har blitt større og større

- bunnen kommer aldri fram. 

Energien er ikke helt på topp etter en slitsom vinter, 

men nå har solen dukket opp 

og våren har gjort sitt inntog
i rykk og napp.

Noe har vi fått gjort den siste tiden, 

 vi har gjort klart den nye delen av leiligheten.

Vi har flyttet inn møblene vi hadde,

vi store har ett soverom,

den lille har et annet.

Selv om han våkner midt på natta 

og holder hylekonsert i to timer
til han blir hes.

Bare fordi tennene hans er plagsomme
og han vil inn til oss, 

så hjelper det på å endelig ha to soverom.

 Vi har begynt å føle på det å bo stort.

Selv om vi ikke har kjøpt inn alle de nye møblene vi ønsker oss ennå, 

og det er ekko i nesten hvert rom, 

så er vi fornøyde med det nye "tomrommet" vi har fått.

Det kan virke som at denne våren kommer med en ny vind,
som feier med seg mye av det gamle rusket
og gir rom til forbedringer på alle plan
 og positive utfordringer.

Dette tok min kjære dagen etter at tidens tann
hadde årets markeringsdag.
Ser tydelig på meg og at jeg har sett bedre dager
;-)

 bildene denne gangen er bare egne!