drømmer kan bli virkelighet

i en florlett lys sommerkjole spretter en lett og garisøs kropp over en sommereng kledt med blomster og strå. Det lange håret flagrer i bevegelsene, den energirike solen speiler seg i det skinnende håret. Blomstene strekker seg så lange de er opp mot solen, stråene begever seg så vidt det er i den lille vinden. Kvinnen plukker opp blomster og lukter på de, for så å svinge seg lett videre til neste blomst.
Bildet er fylt av lykke, lykke over sommer, lykke over letthet, lykke over det å være.....

Motsetningene er store, virkeligheten er en helt annen. Kroppen føles to tonn tung, å hoppe lett og ledig over en sommerkledt eng virker umulig når alle muskler og sener er to størrelser for små. Den sterke solen er slitsom og svir i øynene, varmen gjør det vanskelig å puste normalt. Tankene om hva morgendagen kan bringe er vanskelig å la ligge i fred, slitendagens vrede ikke er ukjent og hva som kommer etter den søte kløe er et faktum.

Men jeg drømmer om en best mulig sommer, en hvor jeg kan føle at solens stråle gi lyst og glede, at  noen sommerdager blir lette og ledige. Aller mest drømmer jeg om at jeg om min lille familie kan klare å komme oss på en liten ferie. Aller helst drømmer jeg om et godt og varmt sted med badestrender og svømmebasseng, men om ikke det lar seg gjøre sier jeg ikke nei takk til en biltur ned til Danmark og opplevelser eller avslapning der. Kan være vi klarer Legoland eller noe?

Jeg vet at det hadde gledet den minste i klanen min om vi klarte å få til en liten tur i Dyreparken. Jeg ser for meg øynene hans når han ser elefant, løve, sijraff og apekatter i levende livet og bevege seg rundt rett foran han. Jeg er helt sikker på at det kommer noen gledestårer fra meg da, og jeg vil føle en fantastisk lykke over livets viktigste gleder.

Men før jeg kommer dit har jeg en jobb jeg må gjøre, jeg må lærer meg å ta bedre vare på meg selv. Være lojal mot meg selv først og fremst. Det er en stor jobb, men uhyre viktig. Nytter ikke ha "store" drømmer om framtiden om jeg slurver og hopper over trinn i nåtiden. Jeg ble fortalt av en lege her om dagen at jeg hadde en stor jobb foran meg, jeg sitter med et puslespill med enormt mange brikker, og min viktigste jobb er å sortere og starte nøysommelig med rammebitene. Når de er på plass kan jeg gå videre.

Det er viktig at jeg setter meg et lite mål om gangen, 

og fullfører det før jeg begir meg ut på neste måletappe.