 |
| en lykt i snøen gir også lys og retning |
Et lys går opp for meg - jeg kan ikke fortsette som jeg har gjort. Jeg må endre kurs, ny kurs, en stødig kurs mot det endelige målet. Langt der i det fjerne dekket av tåkedis ligger mitt fyrtårn, det forsøker med all sin kraft å vise hvilken retning jeg skal ta. På veien møtes det flere store uoverkommelige bølger og uforutsette skjær. Bølger som må jobbes med, både inni og alene - men også uten på og sammen. Den første stormer mot meg og presenterer seg selv som aksept.
Oppgaven for å komme over velbergret er å akseptere at det er som det er, ikke fortsette å late som og bite tennene sammen og svare ; "Ja da, klart jeg kan! Ikke noe problem!"
Problemet er der, rett foran meg og har vært der i syv år allerede. Jeg kan ikke svare ja, jeg kan ikke gjøre alle andre fornøyde, jeg kan ikke være pliktoppfyllende på min egen bekostning, jeg kan ikke være likt av alle. Det er det ikke nok meg til å makte. Jeg er kun meg selv, og faktisk enda mindre enn det du ser. Det du ser er et en fasade, med kjevene godt presset sammen for å klare hverdagen sånn at du ikke skal se at jeg plages. Jeg liker ikke at det ikke nok av meg til alt, jeg liker ikke at noe annet styrer energien min, jeg liker ikke at jeg ikke har kontrollen over min egen kropp. Men jeg må akseptere det, og lære meg å like kroppen min som den er.
 |
| en skjør rose i snøen |
Nå har fasaden sprukket. Kjeven har løsnet, og jeg viser hvor lite det egentlig er av meg.
Jeg føler meg naken, sårbar og alene.
Hvordan kursen skal settes gjennom et hav av bølger og skjær er for meg en gåte. Fyrtårnet ligger der ute et sted, godt gjemt i det tåkehavet, men tåkeluren er klar og tydelig.
"STØ KURS, JENNY! Stø kurs!"
Dette kan du gjøre, hvis det er det du vil! Å forandre kurs er godt tenkt når den forrige ikke ledet noe steds hen! Jeg skal følge deg på ferden!
SvarSletttusen takk :-) det gjør godt å vite at man har folk rundt.
SvarSlettSelv om man ikke kjenner den andre, så er det godt å vite at man ikke står alene i stormen ;-)
Det er jo flere der ute som har ridd den før meg, og som kan guide meg litt videre mot mitt fyrtårn.
Kjære Jennymor! Du er flott uansett du! Å endre kurs er bare godt for folk - og bør gjøres flere ganger iløpet av livet :) Man er den man er, men man blir klokere og annerledes etterhvert som livet leves! Og alene er du ikke! Jeg vet iallefall om en gjeng på ca 40 damer som digger deg max, og både den lille nære familien og den store familien som er veldig glad i deg! Heia Jenny!! Klem fra Camis!!
SvarSlettTusen takk, Camis!!!
SlettJeg sitter med tårer i øynene :-) tusen takk for at du forteller meg dette!
Jeg håper at dere vet alle sammen at jeg DIGGER DERE MAX og! Og skulle virkelig ønske at jeg kunne spille håndball med dere igjen. I hvertfall være mer heiagjeng for dere, men jeg har ikke så mye å gi bestandig!
Turene og sosiale sammenkomster med dere lever jeg enormt lenge på.
Tusen takk for heiing!
Stor klem tilbake, Camis <3
flott skrevet :) jeg synes du både er modig og tøff som setter av sted på din nye kurs, jeg er sikker på at du finner fyrtårnet ditt :)
SvarSlettStor klem fra meg
Tusen takk, Jill :-)
Slettjeg tror nok at denne runden på havet vil bringe meg til fyrtårnet der ute.
At det kommer til å bli en tøff seilas med mye sjø og skjær er det ingen tvil om, men jeg MÅ ta turen nå. ( huff, nå fikk jeg litt Terje Vigen vibber )
Takk for klemmen, og jeg sender en i retur!
Så sees vi en dag snart :-)
God bedring, ta deg tid, bruk hjelpere. Livet er langt, dette er en lang vond bakke, du er kanskje på bånn, men det vil gå bedre med tiden. Du må bare ikke presse deg mer. Lykke til med ny kurs, innsikten din har nok kostet.. Det er gjerne de som har presset seg selv for hardt og for lenge som får knekken, ikke pga svakhet. Styrke er d også at du gir kunnskapen videre, og andre kan føle støtte i det du går gjennom.
SvarSlettTakk, Kristina :-)
SvarSlettJeg merker jeg har fått en oppvåkning nå, selv om jeg har slitt med sykdom i flere år har jeg ikke tatt den alvorlig og hørt ordentlig på kroppens singaler og hyling. Men nå; så er sykdommen godkjent utenfor kroppen, jeg skal få et tilbud om behandling, og det er som om kroppen har funnet et nytt språk å snakke med - eller så er jeg mer klar for å høre ;-)
Kom gjerne med tips og kommentarer videre!
Det er artig med en profesjonells mening :-)