Rotfeste

Av og til føles det som alt står helt stille - 

man klarer ikke bevege seg framover, 

heller ikke ta noen skritt tilbake. 

Litt ufrivillig blir man stående på stedet hvil. 

Selv om man kanskje kunne ønske seg et annet ståsted. 

Et tre ikke så lang vekk har det sånn om dagen. 

Det er ekstremt rastløs, 

men samtidig har den slått en solid rot. 

 Rota suger opp feil næring 

til at treet kan blomstre i all sin prakt 

og at frukten den bærer har en litt syrlig bismak.

Jeg vet at treet har det helt greit 

og kan overleve på den grunnen det står på idag.

Det står inni skogen sammen med mange andre like trær

men like vel føler det seg litt alene, 

annerledes, 

usett, 

nyttesløs, 

og svak.

Hadde treet stått i riktig jord,

hadde rota fått rett næring

og hadde vinden rufset akkurat nok i  bladene, 

så hadde treet vokst seg stort, 

fargerikt

vakkert, 

og spesielt.