Kroppen.... ikke av Trond-Viggo

Det med kroppsbildet er en merkelig greie. 

At mennesker kan være supertynne,

men fortsatt føle seg tykke. 

Andre er middels, 

og føler seg tynne.

Noen er tjukke 

og syns det er helt greit. 

Hele livet har jeg vært tynn.

Uten mage, 

uten for mye ellers, 

bare en litt formfull rumpe, 

men vært det man kalle tynn...

 Fem år med sykdom, 

et svangerskap

og 10 måneder hjemme med barn

har satt sine spor.

I den første perioden 

kunne jeg sov i dagesvis etter en treningsøkt 

eller bare litt for mye aktivitet.

Under svangerskapet var jeg så utrolig sliten, 

ble tung og fikk vanvittig kynnere når jeg gjorde noe.

Nå har jeg i 10 måneder brukt all energien jeg har hatt

på den lille krabaten som lå inni magen. 

Og har en kropp som jeg ikke kjenner.

Andre sier jeg er fortsatt ser tynn ut, 

og ja, 

kanskje noen ganger med klær ser jeg grei ut.

Men når tennene pusses, 

og man er tungen å se i speilet 

føler jeg meg ikke så innmari tynn...

En mage som jeg ikke klarer å godta, 

hofter som jeg ikke får inn i bukser,

overarmer som overhode ikke ser trent ut

(noe de heller ikke er)

og kinnbeina jeg vet er der et sted

synes ikke så godt.

Men jeg klarer ikke få trent....

Er for redd for å starte igjen...

Hva om det går galt?

Hva om jeg må sove igjen?

Hva om jeg egentlig ikke er blitt frisk igjen?

Hva om jeg bare bruker opp energien jeg har?

Jeg føler jeg meg bare utilpass....

og usikker.....

Bildet av Marilyn er lån fra:

http://www.peppermintpark.com/press/?attachment_id=1662