Ligge til lading
Sitter alene og nyte stillheten, etter en slitsom sykdomsuke.
Ikke min egen sykdom, men de to andre med "synlige og konkrete" sykdommer. Noen ganger ønsket jeg at var sånn syk, med mulighet til å legge seg ned i senga under dyna, bare bli liggende lenge og ligge til lading. Jeg må bli flinkere til å la meg selv være til lading. Kroppen blir mer positiv, tankene blir mer positive og livet blir mer positiv. Jeg må bli flinkere til å la meg selv lade, i mitt eget tempo.
Jeg må bli flinkere til å finne min lader, hva kan jeg gjøre for å lades bedre og mer kvalitativ.
Hva gir meg positivitet og energi, uten å ta for mye energi i prossessen?
Gå en tur? Yoga? Skrive? Sy? Strikke? Hekle? Male? Lese bok? Ligge å drømme meg bort? Kokkelere?
Hvordan slipper jeg mer taket på den jeg var,
og fortsatt innbiller meg at jeg skal klare å være?
Hvor finner jeg det liker å gjøre?
Hvor finner tempo til den jeg er i dag?
Jeg vet at hjelpen er der ute, og at jeg skal få den snart. Akkurat nå føles ikke snart tidlig nok. April er lenge til ennå. Masken er sluppet og skuldrene senket, kroppen og underbevistheten merker at noe skal skje, og setter seg litt på bakbeina. Mens tankene og motivasjonen er mer positiv og klar for ny vår.
Jeg merker jeg trenger litt av den hjelpen nå og fram til da, kanskje jeg skal bedrive litt selvhjelp og ta vare på meg selv litt bedre til da?
bokbildet er lånt fra:
http://desktoppub.about.com/od/booksmanuals/ss/FamilyHistoryBk.htm Pamela Moore / Getty Images
catosenterbildet er lånt fra:
http://www.sonosteopati.no/lokalene/lokalene.html
Ikke min egen sykdom, men de to andre med "synlige og konkrete" sykdommer. Noen ganger ønsket jeg at var sånn syk, med mulighet til å legge seg ned i senga under dyna, bare bli liggende lenge og ligge til lading. Jeg må bli flinkere til å la meg selv være til lading. Kroppen blir mer positiv, tankene blir mer positive og livet blir mer positiv. Jeg må bli flinkere til å la meg selv lade, i mitt eget tempo.
 |
| hverdagslading |
Hva gir meg positivitet og energi, uten å ta for mye energi i prossessen?
Gå en tur? Yoga? Skrive? Sy? Strikke? Hekle? Male? Lese bok? Ligge å drømme meg bort? Kokkelere?
Hvordan slipper jeg mer taket på den jeg var,
og fortsatt innbiller meg at jeg skal klare å være?
Hvor finner jeg det liker å gjøre?
Hvor finner tempo til den jeg er i dag?
Jeg merker jeg trenger litt av den hjelpen nå og fram til da, kanskje jeg skal bedrive litt selvhjelp og ta vare på meg selv litt bedre til da?
 |
| Catosenteret - mitt hjem i april |
bokbildet er lånt fra:
http://desktoppub.about.com/od/booksmanuals/ss/FamilyHistoryBk.htm Pamela Moore / Getty Images
catosenterbildet er lånt fra:
http://www.sonosteopati.no/lokalene/lokalene.html
<3
SvarSlettHej! Jenny, vilken gåva du har! Du skriver FANTASTISKT! Kan inte dina funderingar bli en bok? Det blir väl det om du sammanställer det du skrivit här?
SvarSlettJag tror att många känner/mår som dig och skulle hjälpas av att få dela sina känslor och att slippa vara själva.
Jag som hoppar runt på olika vikariat på olika program inom gymnasieskolan har märkt hur viktigt det är att trivas på jobbet. Inte bara att det känns OK, utan att verkligen trivas jättebra. Det gör jag på den skolan jag är nu, och varje dag när jag åker hem är jag full-laddad på energi! Och så har det INTE alltid varit... Annars är det ju hästerna som gett mig denna energi. Men nu alltså även jobbet! En dröm-tillvaro, och den tar väl slut med detta vikariat som går ut i juni.... Men jag njuter hela våren:)
Kram!!!!
Hei Åse.
SlettTusen takk for at du liker det jeg skriver :-) om det blir bok av det er jeg heller usikker på, men det hjelper å skrive litt og når jeg skriver her må jeg sortere det på en annen måte enn om jeg bare skriver for meg selv i en bok. Her må jeg hvertfall prøve å gjøre det forståelig.
Så bra at du trives i det vikariatet du har nå! At det gir deg energi og glede, sånn at alle de herlige der hjemme får se alle de herlige smilene dine og at du triller av deg alle de morsomme spøkene dine. Jeg trodde du fortsatt var hjemme i mammapermisjon, jeg ;-)
Men jeg skulle virkelig ønske at du fikk en fast jobb, for det fortjener du ! Så jeg håper at lykken snur snart!
Stor klem fra meg :-) hils alle der hjemme.