YOGABASILLEN

I tre år har jeg hatt et vakkert menneske med meg i "sjela",

det vil si at jeg kjenner henne ikke godt, nesten ikke det hele tatt,
men hun har satt tydelige spor i meg.
Hun har guidet meg og nok mange andre
 gjennom timer med yoga, pusting,
klaging, slit, angst og tårer.
Den gode varme og smittende latteren hennes og
den myke rolige stemmen dukker til tider opp
og minner meg på de lærdommene hun ga meg.
Hun er et vakkert menneske og en fantistisk yogainstruktør,
 Fatima Sidhrée,
og holder kurs gjennom Oslo yoga, MamaYoga
og eget selskap Esenica

yogafjær

Det var nok hos henne jeg ble ordentlig bitt av yogabasillen,
før jeg traff på henne hadde jeg et par DVDér og bare lest litt om det.
Men det var gjennom henne at jeg først skjønte
at dette virkelig hadde menings- og nytteverdi.
Hennes personlighet og vesen er så behagelig og varm,
at selv yogaklasser hos henne på dårlige dager
gjorde turen inn til Oslo verdt alt strevet.

Dessverre går det lang stund mellom yogatimene med henne,
men en tid tilbake deltok jeg i en totimers yinyogaklasse
med hun som instruktør.
Og det var to fantastiske timer -
selv om enkelte stillinger
(som vi holdt i 3-5 minutter)
kunne bli litt ubehagelige og "lange"
gjorde det utrolig godt.

Mot slutten av timen delte hun noe med oss deltakerne,
noe hun hadde fått fra en nettside Ted.com
Det hun delte er noe jeg har lenge gått og tenkt på,
men ikke kunnet satt ord på.

Introvert vs ekstrovert.

Det er en av mange ting Fatima har fått meg til å gruble på.
Og det er en del av yogabasillen,
å fundere på nye aspekter med livet.
Utvikle seg selv, innenfra.